Kjæreste blogg, jeg har no på hjerte..

Jeg er så mett at det gjør vondt! Spiste kebab idag, etter en hel måned! (JA, det er lang tid når man går forbi Bislett kebab hver dag og blir frista) Heldigvis trengte ikke Haris kjøre helt ned til bislett, vi prøvde AGRI på strømmen, nyåpna halal-sjappe. Var helt ok, på en skala fra 1-10 får den en 4'er.

Men uansett, samtidig med maten så vi på "The Freedom Writers" med bl.a. Hilary Swank. Den handla om (skole)miljøet i USA, og integrering av "ikke hvite"-ungdommer. Ikke det at handlingen var så jævla original. Ikke det at jeg aldri før har sett en film og blitt inspirert til å være mellomledd-for-å-få-noen-på-rett-spor, men jeg ble liksom litt usikker på om jeg var klar for å jobbe som lærer lærer just yet. Ikke det at det er sånn i Norge, og jeg vil støte på sånne utfordringer hver dag (jeg vil jo tross alt bare undervise i kunst&håndverk anyway) men for det, jeg vil jo være en av de lærerne elevene ser tilbake til. Jeg vil ikke bli husket som en...som..nei, lemme put it this way: jeg vil bli husket! Og for å bli husket må man gjøre noe ut av seg.

Konklusjon:
Jeg burde ta opp pedagogikken eller ta en PPU til neste år
+ se på flere pedagogiske filmer :)